Det blir alltid betong til overs når man bygger noe stort. På Slemmestad bruker NRC Group restbetongen til å bygge gjemmesteder for fisk og krabber. Slik vil vi hjelpe livet i fjorden.
Hjelper livet i fjorden
Vi har hørt det før. Livet i havet er truet. I Oslofjorden er både torsk og blåskjell blitt sjeldnere. Når NRC Group bygger ny hurtigbåtkai på Slemmestad, gjør vi det vi kan for ikke å forurense. Og kanskje kan vi bidra til mer liv i fjorden i framtiden? Betongen som blir til overs, brukes til å støpe kunstige rev som legges ut på fjordbunnen for å hjelpe livet under vann. De første revene ble støpt i februar. De har allerede gjort fjordbunnen grønnere.
- Det er ekstra gøy å se at det begynner å gro allerede nå. Da vi begynte arbeidet her sist vinter, var det en ørken der vi nå ser tare. Vi ser det fra land når vi ser utover. Det er moro, sier prosjektleder Tor Øyvind Andersen i NRC Group.
Prosjektleder Tor Øyvind Andersen ville bygge ynglesteder for livet i fjorden.
Miljøvennlig sjøreise
Hurtigbåtkaia på Slemmestad skal være i drift allerede i 2024. For innbyggerne i det nye boligområdet som bygges her, blir det miljøvennlig og effektivt å la bilen stå for å ta båten til Oslo. Utslippsfrie hurtigbåter skal gå elektrisk på store batterier som kan byttes på kaia.
- Å ta båt i stedet for bil mellom boligområdene på Slemmestad og inn til Oslo er i seg selv miljøvennlig, og NRC Group er stolte over å bidra, sier prosjektleder Tor Øyvind Andersen.
Nesten 600 kubikkmeter med betong går med til hurtigbåtkaia. Noe blir alltid til overs. Her jobber Jaroslaw Pawel Lach og Gabriel Bierowiec, begge betongarbeidere i NRC Group, med armering og forskaling.
Ødelagt fjordbunn
- Mye av problemet i Oslofjorden er at trålerne har ødelagt revene og dermed ødelagt tareskogen, forteller Andersen.
De fleste fisk og sjødyr er avhengige av å finne beskyttende skjulesteder for å overleve, noe som etter hvert er blitt mangelvare langs kysten. Andersen forklarer at miljøtiltak i havet er mer effektivt enn det som gjøres på land. Dermed foreslo NRC Group at restbetongen fra kaibyggingen skulle brukes til å støpe kunstige undervannsrev.
- Vi lager ulike typer former med hulrom som skal bli attraktive gjemmesteder for fisk og krabber. De er grove i strukturen slik at alger skal sette seg og gi næring for dyrene i fjorden, sier Andersen.
Nærmere 600 kubikk med betong vil gå med i kaikonstruksjonen. I alle byggeprosjekter blir det rester, også her.
Død fjordbunn: Slik så det ut på bunnen langs brygga på Slemmestad sist vinter, da NRC Group gjorde opptak med undervannsdrone. Nå blir det spennende å se hva som skjer framover, synes prosjektleder Tor Øyvind Andersen og anleggsleder Thomas Gran-Henriksen.
Byggherren liker idèen
Prosjektleder for oppdragsgiver Asker kommune, Morten Stastad, synes fiskerevene er en god idè.
- Det er en fin idè og en god måte å bruke restbetong og tilføre fjorden forhold som øker sjansen til å få tilbake livet i sjøen raskere, sier han.
- Denne løsningen er en fin måte å kunne utnytte ressurser på i prosjektet og tilføre prosjektet miljømessige gode løsninger til relativt lave kostnader, sier Stastad.
Kunstige undervannsrev for å skape større biologisk mangfold er ingen ny idè. Det er allerede brukt andre steder langs kysten. I Norge finnes det til og med firma som produserer og selger slike, men NRC Group lager altså egne, som nyttig gjenbruk av restbetong. Utlegging av kunstige undervannsrev laget av restbegong vil nå være et fast miljøtiltak NRC Group vil tilby i lignende oppdrag langs kysten.
De første fiskerevene ble satt ned i fjorden tidlig våren 2024. De siste blir lagt ned i løpet av høsten.
Her blir betongelementene lagt ut i fjorden.